Fullfør skolen!

Er du der hjemme klar over at situasjonen i norsk skole er kritisk?

Er du klar over at én av fire dropper ut, før fullført videregående skole?

 

Det var en gang en liten gutt,

han drømte om en skoleslutt.

Skolen ble for mye stress,

lekser, prøver, slit og press.

Han fylte atten, skjønte fort

at "livet var blitt kastet bort!"

Han flyttet vekk og ble en mann,

drømmen levde, trodde han.

 

Mens tiden gikk svant pengene

for regninger kom trengende.

Som barnehagehjelpefyr

virket regningen så dyr

Til slutt var bankkontoen tom

og gutten skjønte han var dum.

Så slik ble tidlig skoleslutt

en skjebne for den lille gutt.

 

Av ejay

X-antall faktorer





På mandag (1.11) var vi veldig effektive og komponerte et kunstnerisk og meningsfylt og dikt, utformet en "hvem er du i klassen"-quiz og spilte inn teaservideo - og nå skal vi jammen komme med enda ett innlegg.

Det er neppe et lurt og gjennomtenkt valg å droppe skolen før fullført videregående skole og gå rett ut i arbeid. Derfor skal DU der hjemme, i de kommende 5 minuttene få ytterligere kjennskap til hvilke faktorer som spiller inn når noen velger å droppe ut av skolen - denne plattformen til læring, som lager grunnmuren for deg selv og din fremtid. I tillegg til å sette opp en håndfull faktorer, skal vi sette opp en "løsning" (forbedringspotensiale). Dette er hvordan vi mener hver enkelt faktor skal forebygges best mulig slik dette skjer færre og færre elever.

 

- Motivasjonen: Mange elever sliter med motivasjonen. Allerede etter ett lite antall måneder begynner mange studenter å bli mer og mer lei prøver, lekser og lang skolevei (som Andreas Heisholt - vårt intervjuobjekt). Når dette fenomenet inntreffer en elev er ofte et friår en mulig løsning. Om man slapper heeelt av under dette friåret kan det utarte seg til å bli "farlig". Med komparativet "farlig" i denne sammenhengen mener jeg at hverdagen blir straks en helt annen når man da starter på videregående igjen, etter ett helt år med slækking. Derfor mener vi at det er viktig å skaffe se en jobb på dagtid slik at du opprettholder rutinene.

Forbedringspotensiale: For å forebygge dette er det viktig at lærerne har en god dialog med sine kontaktelever og blir informert om det er noe noen sliter med og om noen kanskje trenger å snakke med en rådgiver på den respektive skolen. Rådgiver er naturligvis bedre til å rådgive hver enkelt elev om den og deres framtid. Foreldre må også være flinkere til å følge opp barna sine, slik at de er underrettet om hvordan skolen går.

 

Lærerne: Altfor mange lærere er i overkant tradisjonelle og kjedelige i sine læringsmetoder, og dette påvirkes naturligvis elvene av. En kjedelig lærer, får kjedelige elever - så enkelt er det.

Forbedringspotensiale: Lærerne må være nytenkende og tenkte utenfor den fiktive "boksen". Tavleundervisning og time på time med endeløs lærerprat om tørre fakta blir veldig kjedelig i lengden. Mange lærere må involvere elvene mer ved for eksempel å la de bestemme oppbygningen av timene, arrangere flere prosjekter, dra på flere ekskursjoner, etc., etc., etc.

 

Feil linjevalg: Mange elever får ikke god nok veiledning før skolesøkefristen 1. mars nærmer seg, og er dermed ikke godt nok utrustet til å ta et fullverdig og godt gjennomtenkt valg. Etter to-tre måneder på skolen på noe man føler er en feil linje, er det naturlig å bli skolelei. Da er det viktig å snakke med en rådgiver slik at du får muligheten til å bytte studieretning og ikke går i fellen å droppe ut av skolen.

Forbedringspotensiale: Rådgiverne og kontaktlærerne på ungdomsskolene rundt om i Norges velstående land må passe på at alle elevene i 10.klasse-kullet hvert fall har noen tanker om deres framtid og derfor kan rådgives best mulig til å velge riktig linje på videregående skole.

 

- Dårlig grunnlag: Enda en faktor kan være at mange har et dårlig grunnlag fra ungdomsskolen. Det vil alltid være noen ungdomsskoler som henger litt etter noen andre, og alltid noen som er litt foran noen andre. I tillegg vil alltid noen lærere være strengere enn andre. Etterdønningene dette får er at mange elever tror de er "smartere" (har bedre snitt) enn de egentlig er og derfor søker på en skole med et høyere snitt enn det de egentlige hadde fortjent. Dermed får de ett "sjokk" når de havner i en klasse hvor flere hadde lavere snitt deg selv, men allikevel hadde fortjent ett bedre snitt om de hadde gått på "din" skole.

Forbedringspotensiale: Det er viktig at ungdomsskolene følger læringsmålene. Om alle elever i for eksempel Oslo hadde lært det samme og om kravene hadde vært like på alle skoler, vil man automatisk slippe problemet med dårlige grunnlag.

 

Alle disse faktorene henger på mange måter sammen, og man kan si at det er en form for et type kretsløp; Velger man feillinje, kommer man automatisk til å minste motivasjon. Er lærerne kjedelige, vil også motivasjonen synke. Jukser man til seg gode karakterer på ungdomsskolen vil man ha at dårlig grunnlag, og motivasjonen vil synke over tid.

 

Kilder:

http://www.ssb.no/utdanning/

http://www.ung.no/vidutd/1780_Pause_fra_videreg%C3%A5ende.html

http://www.vaf.no/hoved.aspx?m=3&amid=54597

 

E-jay

Jobbkarusell


Dette prosjektet, ved navn "Jobbkarusell", er et samarbeid mellom NAV, Østfold og utvalgte  kommuner i Østfoldfylke. Det ble startet av OTD, Opplæringskontor for Tele og Data. Prosjektet startet for to år siden - altså i 2008. Målet med prosjektet er å hjelpe de som faller gjennom videregående skole før fullførte tre år.

"Nylig ble vi tildelt fire millioner kroner i støtte fra EU, og dermed kan vi videreføre prosjektet". Dette sa Conrad Lorentzen ved NAV Moss i en artikkel publisert i Moss Avis i august 2008 - altså rett før prosjektet for fullt var satt igang. Dette viser at prosjektet tas seriøst og det legges av en del penger til det.

Opprinnelig heter prosjektet "Job Circuit", og et samarbeid mellom fem europeiske land. Målet er at elever i alderen 16 til 20 år, som er lei skolen, skal få tilbake motivasjonene og komme i aktivitet igjen.

Deltagerne som er med i "Jobbkarusellen" får muligheter til arbeidspraksis i utlandet gjennom EUs mobilitetsprogram. Dette var et ledd i det europeiske året for tverrkulturell dialog 2008. En slik type praksis gir deltakere verdifull internasjonal erfaring som næringslivet verdsetter.

 


Conrad Lorentzen

 

http://www.moss-avis.no/nyheter/jobbkarusell-for-de-skoletrette-1.4398317

http://www.nav.no/Lokalt/%C3%98stfold/805387086.cms

http://www.hamar.kommune.no/category3607.html

17.des.2010

Dobbel 6 :)

Motivasjons-film!

Igjen, skal vi skrive om motivasjon. Motivasjon er ikke kun viktig for å fullføre skolen; motivasjon er viktig i alt du gjør i livet. Uten motivasjon så har man rett og slett ikke noe grunnlag for å prøve, lykkes, eller fullføre noe som helst her i livet. Derfor, skal vi vise dere et lite videoklipp vi i E-jay fant her om dagen. Denne videoen handler om Nick Vujicic, en fyr som verken har armer eller ben. Han kom rett og slett til denne verden i 1982 uten disse viktige kroppsdelene. Nå venter dere sikkert på at vi skal kjede dere med sentimentalt kliss, men i stedet for å gjøre det, så skal vi la denne fantastiske filmen snakke for seg selv. Du skal være bra kald og kynisk for å ikke bli det minste rørt av denne fantastiske personen.

video:youtube no arms no legs no worr

 

På denne linken kan du også lese livshistorien hans, og finne ut hvordan han greier å holde seg motivert i livet: http://www.attitudeisaltitude.com/aboutus-nick.php

 

Greier han det, så greier du det!

 

God torsdag hilsen E-jay!

 

Primær- og sekundærsosialisering

Hei igjen!


Igår skrev vi innlegg om forskjellige årsaker til at elever velger å droppe ut av skolen, og i tillegg hadde vi jo ett intervju med en skolefrafaller i forrige uke - og nettopp derfor skal vi ta for oss noe vi tidligere har snakket om i samfunnsfagtimene; nemlig primær- og sekundærsosialisering. Hvilket av disse to fenomenene har mest innvirkning på en person som dropper ut av skolen?

 

Først skal vi forklare dere kjære lesere hva disse to typene av sosialisering betyr. Først og fremst er sosialisering forløpet der man setter seg inn i normer og holdninger. Man erfarer og lærer hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner, blant forskjellige mennesker. Dette læringsforløpet foregår hele livet, og adferdsmønsteret til en person blir dermed mer og mer sosialt godtatt.

Primærsosialisering er den første formen for sosialisering, og foregår derfor i hjemmet, fra foreldre til barn.

Sekundærsosialisering er sosialisering som foregår andre steder enn i hjemmet, for eksempel på skolen, i sammenheng med en fritidsaktivitet eller blant venner.

 

Det er ofte slik at elever som har foreldre med høy utdannelse får bedre karakterer enn barn som har foreldre med lavere utdannelse. Man kan dermed antyde at primærsosialisering har mye å si for en elevs sosiale antenner og ikke minst en elevs karakterer. Om en elev vokser opp med foreldre som interesserer seg i aktuelle nyhets- og samfunnssaker, vil han/hun automatisk blir mer oppdatert og interessert på denne fronten, kontra en elev som vokser opp i en familie hvor diskusjon, nyhets-titting og avislesing ikke er en naturlig del av hverdagen. I tillegg er det viktig at foreldre følger barna sine godt opp, og fungerer som rådgivende, støttende og interesserte foreldre.

På en annen side har sekundærsosialisering også en stor påvirkningskraft i form av venner og bekjent man bruker mye tid sammen med. Om mange venner av en elev dropper ut av skolen føles det kanskje lettere å ta det sammen valget, kontra en som gjør det helt uanfektet. Det er veldig viktig, når man begynner å overstige 15-16 årsalderen, at man tar valg utifra ens egne meninger og ønsker, og ikke velger et programfaget fordi "bestevenninnen gjorde det samme" eller dropper skolen fordi "mange kompiser gjorde det".

 

Man kan konkludere med at det er viktig å få god oppfølgning på hjemmefronten selv om man føler seg gammel nok til å klare seg selv og at man skal ta valg på egne premisser, og ikke andres. I tillegg kan man legge til at både primær- og sekundærsosialisering påvirker oss, men kanskje aller mest den primære.

 



En liten gutt ser opp til sin far - primærsosialiseringen starter tidlig

 

Kilder:

Samfunnsfagboken "Streif"

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialisering

 

 

E-jay,

XOXO

Elvebakken VGS

I testen vår har vi kategorien "Den slappe". Dette er en person som fullfører skolen uten å være noe særlig engasjert. Det er fordi: vi leker ikke, er du på skolen, ja da er du på skolen! Det holder ikke bare å fullføre, du burde fullføre med stil,

stolthet

og selvsikkerhet!

The tress S!

Vi har ikke lyst til at noen skal droppe ut av skolen! Først og fremst er det pengekrevende og for det andre skylder vi fortidens kamp for undervisning til alle å faktisk fullføre skolen. Det meste har en fortid, muligens spennende, og hvis du interreserer deg litt mer for det tror jeg nok at enhver vil gi på litt til. Her har du vårt fantastiske eksempel, nemlig historien til Elvebakken VGS!

 

Alt startet for ett hundre år siden, da industrien satte sine første dype fotspor i Kristiania by! Dette var etter at dinosaurene hadde dødd ut. På grunn av mange noe yrker var det mye å lære om, så forskjellige fagmestere omkring i byen holdt søndags- og aftensundervisninger for fremtidens skarpe knoller. Håndverks- og industriforeningen tok på seg oppgaven i å finne et passende sted til å samle undervisningen, en skole.

 

 

I 1921 var det bestemt; en uslig, liten bygård i sentrum skulle bli fremtidens stiligste skole (bare et annet sted, skolen flyttet nemlig etterhvert). I 1925 var den elevklar og fikk navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri. Tyve år senere byttet den navn til Oslo Yrkesskole, men måtte dele dette flotte navnet med lillebror Sogn da Sogn ble ferdig utbygd i 1961.

I 1968 måtte den utvides, så den slukte naboskolen i èn jafs. Dermed begynte den å ta form.

I 1974 kom "Lov om videregående opplæring", og det var da det perfekte navnet kom, navnet med the tress S, navnet som var prikken over i-en, rosinen i pølsa, perla i østersen, snerket i kakaoen, lyset i enden av tunnellen, dressingen i salaten, nemlig Elvebakken Videregående Skole.

Men det var ikke før i 2005 at stilen, stoltheten og selvsikkerheten fant sin plass, for da flyttet nemlig hele skolen til et moderne bygg i Vestre Elvebakke 3.

Stilig, ikke sant?

Nå har skolen mange av Oslos flinkeste elever og norges morsomste revy (premiere 2. mars 2011, må ikke misses!)

Vi har tress S <3

 

din E-Jay

Lyst til å ta en quizzz?

Vi har laget denne quizen til ære for alle våre lesere. Finn ut hvem du er i klasserommet og om du står i fare for å bli en "drop out'er".  Enjoy!

 

http://quiz.start.no/100533

 

E-jay,

XOXO

Konkurranseinstinktet!

Konkurranseinstinktet til oss i E-jay lyste opp i det vi fikk denne oppgaven. Før vi i det hele tatt visste hva vi skulle skrive om, så var det bare en ting som sto i hodet vårt; nemlig at bloggen vår skulle bli den sjukeste, villeste, mest fantastisk DEIL bloggen noensinne! Vi skulle knocke ut alt og alle i antall sidevisninger, kvantitet på innleggene og kvaliteten på innleggene. Og, vel .. som sagt, så gjort.

Holdningen vår har nå begynt å smitte over på de andre, og ambisjonene folk i klassen har nå, er å gruse bloggen vår(Lettere sagt enn gjort, for å si det sånn). Og det er her det slår meg (Y'en i E-jay); konkurranseinstinkt er faktisk en sykt viktig faktor når det gjelder skolen! Hvor fantastisk digg er det ikke når man sitter der med en rykende fersk 6'er, mens man kikker over på sidemannen som har fått en 5'er, eller hva verre er. Men sitter man der med en 6'er, og 28 ut av 30 andre som har tatt samme prøven får samme karakter (skjedde for ikke så lenge siden det...), så sitter man heller igjen med en liten skuffelse.

Det er rett og slett gleden ved å KNUSE medelever når det gjelder karakterer som driver undertegnede framover i det norske utdanningssystemet. Revansjelysten etter å fått dårligere karakter enn noen andre er også en stor pådriver.

Derfor, sier jeg bare til dere som vurderer å droppe ut: Skolen er en eneste lang, vill og sjuuuk konkurranse, som DU skal vinne! Fokuser kun på at alle andre skal få dårligere enn deg, rett og slett fordi at du er BEST! Så enkelt er det ...

Sincerely, E-jay! xoxo

Intervju med "school-drop out'er"

 




Dere lurer sikkert på hvem kjekkasen på bildet ovenfor er. Denne gutten heter Andreas Heisholt, er 16 år og gikk på dramalinjen på Hartvig Nissen videregående skole. E'en i E-jay har kjent Andreas i drøye 7 år i sammenheng med teater, og nettopp derfor tok vi initiativet til å intervjue han angående "school dropout". Han valgte nemlig å slutte på Nissen etter om lag to måneder på skolebenken. I intevjuet skal vi finne ut hvilke faktorer som spilte inn da han gjorde dette valget og hva tankene i ettertid er, ettersom dette er problemstillingen i vårt prosjekt.

 

Hvilke faktorer spilte inn da du realiserte tanken om å slutte på skolen? Ble du påvirket av noen?

Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole var større enn jeg trodde, noe som kom som et sjokk for meg. Jeg visste det ville bli hardt og innebære mye stress, men så ille som det viste seg å være forventet jeg overhodet ikke! Jeg slet meg gjennom skolehverdagen i hele september, og valgte derfor å snakke med rådgiver om problemene mine. Vi hadde mange og lange møter med både foresatte og karriereveileder ved skolen. Vi kom etterhvert fram til at den beste løsningen for begge parter var å droppe ut av skolen. Det er altså her jeg er nå, sluttet på skolen og jobber iherdig med å finne en mulig arbeidsplass, men det er ikke så lett å finne jobb for tiden, skal jeg si deg.

På en måte ble jeg påvirket av en nær venn av meg som heter Thomas. Han har droppet ut 4/5 ganger av videregående skole, og enda ikke fullført artium. I skrivende stund går han i 2. klasse på Ullern vgs. Thomas fortalte meg at han trengte en pause fra skolen, og under friåret/friårene ble han mye mer motivert, og det er nettopp det sistnevnte jeg har slitt mye med, nemlig motivasjonen.

 

Hva er planene fremover?

Planene mine fremover er som sagt et friår. Jeg leter desperat etter jobb (noe som viser seg er nesten helt umulig, men jeg gir ikke opp). Når våren nærmer seg og søk om skoleplass for 95-kullet starter så skal jeg søke jeg om plass på Stovner vgs., med bygg- og anleggsteknikk som studieretning. Da blir skoleveien veldig kort, kontra hva den var da jeg gikk på Nissen. Skoleveien var også en av grunnene til at jeg droppet såpass tidlig ut. I motsetning er Stovner mye kortere - kun 10 min med t-bane.

 

Påvirket valget deg som person?

Valget mitt har ikke påvirket meg veldig mye. Jeg føler meg passe dum som velger å droppe ut. Dette er noe de fleste sikkert gjør. Å forlate en klasse som 1MDG på Nissen var et utrolig tøft valg! Men er den én ting jeg vet, så er det at mine tidligere medelever alltid vil huskes og at det er noe jeg vil ta med meg i framtiden!

 

Hva synes familie og venner om valget ditt?

Familie og venner er med meg hele tiden, på alle valg jeg tar. De aller nærmeste syntes jo selvfølgelig dette er veldig kjipt i og med at jeg har vært gjennom audition for å komme inn på Nissen og jeg har jobbet såpass hardt for å få plass på denne "drama"-skolen. Men når jeg da er i denne situasjonen vil de bare det beste for meg, og derfor har jeg 110 % støtte fra venner og familie.

Hvis du kunne stille tiden tilbake til dagene før søkefristen for inntaket til videregående skole var, hva ville du gjort annerledes?

Hvis jeg kunne skru tiden tilbake til de dagene vi søkte om skoleplass ville jeg nok valgt bygg- og anleggsteknikk. Dette er selvfølgelig et "drømmescenario" som ikke er mulig, for da jeg søkte visste jeg ikke nok om hvor tøft det virkelig var, så jeg kjørte på og fulgte magefølelsen, noe jeg i ettertid kan innse var feil.

 

Er det noe mer du vil tilføye helt på tampen?

Jeg vil takke til venner og familie for at de er med meg hele veien og kun vil det beste for meg! I tillegg vil jeg takke Elias som ville ta seg tid til å prate med meg om denne saken! Lykke til alle på Nissen og alle andre som fortsatt går på skole!

 

 

Dette var altså intervjuet med Andreas Heisholt, håper du fikk nytte av det og følger med bloggen videre.

XOXO

 

Les mer i arkivet » Februar 2011 » Januar 2011 » Desember 2010
hits